Å behandle elevene likt er det mest urettferdige læreren gjør

Som lærer i norsk skole lever du aldri et kjedelig liv. Dagene er aldri like og du aner aldri hva som møter deg i det du inntar klasserommet. Faktorene for hvordan dagens undervisning vil ende er mange, alt fra om elevene er motiverte, når på dagen undervisningen foregår, om elevene er fokuserte, hvordan helga har vært, hvordan miljøet i elevgruppa er og ikke minst hvem elevene dine er av personlighet, motivasjon og hvilken bagasje de har med seg. Dette er hensyn du som lærer må ta i hverdagen samtidig som du har de pedagogiske teoriene i bakhodet; behaviorismen, kognitivismen, konstruktivismen og sosiokulturalismen, altså både praksis og teori.

De ytre motiverte elevene

Teoriene er mange. Behavioristene setter ytre motivasjon med belønning og straff høyt. Spørsmålet du kan stille er om dette skaper læring i ei elevgruppe. Vil elevene endre atferd og lære gjennom observasjon av noe som er utenfor dem selv? For en del elever vil dette nok stemme. De jobber med skolearbeid for å unngå anmerkninger, eller for å oppnå gode karakterer. Observasjon av læreren som et forbilde og et kunnskaps fat. Samtidig må læreren tenke på gruppa som helhet. I en klasse er det ikke alle som bryr seg om karakterer, liker faget eller for den saks skyld læreren. Da må andre teorier også vektlegges.

De indre motiverte elevene

I klasserommet sitter de andre elevene, de som ikke blir engasjert etter behavioristiske læringsprinsipper. Ser du over på de kognitive læringsprinsippene, vil trolig noen flere i klassefelleskapet bli engasjerte. Disse elevene har en indre motivasjon og en egen driv til å ønske å lære mer, der de setter læringen inn i skjema og egne erfaringer for å aktivt lære mer. Elevene som gjerne ikke må motiveres så mye for å jobbe med skolearbeid. Som lærer blir det da også viktig å huske på å snakke med den enkelte og veilede den enkelte ut fra virkelighetsforståelsen, tankene og livserfaringene til den enkelte eleven.

Enkeltelevens læring

Konstruktivismen er enda en teori, og både Dewevy og Piaget forbindes med denne. Her vektlegges det at kunnskap bygges videre på allerede lært kunnskap. Elevene dine er forskjellige og har ulike bakkunnskaper, på både godt og vondt. En lærer uttalte at det mest urettferdige han kunne gjøre som lærer, var å behandle alle likt, siden alle er unike og ulike. For en elev vil det være stort å lære alfabetet i tiende klasse, for en annen vil det være stort å skrive feilfritt nynorsk på samme alderstrinn. Som lærer må du se og høre den enkelte sine mål. Det er eleven som er i fokus.

Læring i livet

Teoriene kan høres fine ut, og alle har pedagogiske grunnelementer i seg. Det går an å stille spørsmålet om ikke læring foregår hele tiden, i klasserommet, i friminuttet, på mobilen, i gamingen, i gruppefellesskapet osv. Vygotsky påpeker kultur, språk og sosialt fellesskap som viktige faktorer i forhold til læring. Dagens klasserom er preget av det sosiokulturelle læringssynet som dette er. Dagens lærere jobber mye utfra hvordan dagens prestasjonsungdom tenker og har det. YouTube, PowerPoint, språk og teknologi knyttes sammen i klasserommet for at elevene skal dra nytte av hverdagen sin i læringen. Elevene har fellesskapet og livserfaringene som knyttes sammen i klasserommet og skaper læring.

Læringsteori og praksis

Teoriene som er nevnt over er alle grunnpilarer i pedagogikken. I klasserommet finnes en god blanding av alle. De fleste lærerne varierer timene og undervisningen sin. Dagens skole har fokus på den enkelte elev og den enkeltes læring i et fellesskap. Et klasserom kan en dag være en heksegryte, en annen dag er det en rolig sydhavsøy. Som lærer vet du aldri helt hva som skjer og dagene må improviseres. Av og til etter gode pedagogiske prinsipper, av og til etter den første impulsen som slår ned i lærerhodet. Kan vi da si at teori og praksis i god blanding stort sett fungerer og at teoriene styrer lærervalgene?